The day has come!
As I left work today, I had this happy feeling in my tummy, called VACATION!
It will only last a week, but this I know: A week of vacation and traveling is worth many weeks of everyday life. My colleagues will barely notice that I’m gone, while I will feel that a lifetime has passed when I see them again.
Yay.
I’m celebrating by packing and looking up my old traveling galleries ❤
Where did you fly last time you got on a plane?
You know what happens when your backup hard drive crashes? Personally, I lose the motivation to take more pictures. What’s the point of preserving a moment or a memory for ever, if you won’t see it ever again?
And those crashes, they happen to me a lot. Do they happen to you too?
So I haven’t taken pictures for months (except for ❤ work <3). Because what’s the point? Also, it’s dark outside >_> #polarnights
Then, I decided to look through my old backup disk earlier today.
There will be no photo summary of 2015 on this blog. “R.I.P. stupid hard drive”. Instead – pictures of christmas past:
phony summer vol.1 – phony haiti – phony winter – phony turkey – phony autumn
Bam!
This blog recently turned two years, and I didn’t highlight the event in any way.
I’m so sorry, my darling (yes, sometimes I communicate directly with this blog, it’s my baby after all)! I’m the worst mama ever. How can redeem myself? I should give you a present, perhaps a new theme, oooh(!), or a domain!
I’ll make some grand gesture, just wait.
In the meantime, let’s reminiscence a bit.
Or Haiti by Phone!
In the series: Phony Winter
Av en eller annen grunn sitter ’takk’ langt inne når folk ønsker meg god ferie. Å, vent – jeg vet hvorfor: Den årlige reisen Russland klarer alltid å sjokkere meg køene som møter meg allerede på flyplassen. Man må også vente i butikkene hvor ansatte ofte snakker i telefonen mens de blar i magasiner, før de spydig forteller (de måtte tross alt legge fra seg alle sine andre gjøremål!) at dersom du vil vite om pølsa er god – da får du kjøpe den! Og alle tar i mot rådet med stoisk ro, alle er tross alt overlevende etter rush-trafikken. Det skal mer til for å vippe oss over kanten, som kø-snikere for eksempel. Neida, det blir en fantastisk tur! Det blir alltid det, om ikke annet – periodevis. En titt i fotomappa:
Kjære Caroline jobber i Gamle Fredrikstad (Gamlebyen) i sommer, og Milli ble invitert til å besøke henne. Jeg ble med. Vi utforsket et par bortgjemte hager, usynlige for folk som vandrer langs brosteingatene, med mindre en port tilfeldigvis er åpen slik at en liten hund kan bli nysgjerrig på grillduftene som strømmer ut. En logrende pelsdott får tilsynelatende alltid en varm velkomst. Milli besøkte ingen museer, men hun fikk snust på noen statuer og en kirke. Jeg tror hun reiste tilbake til Drammen fornøyd.
Think of nothing 